"Robin"
dob. 14.february 1996
dod. 06.january 2006
Owner: Kristin Roaas
Breeder: Gro B. Henriksen, Sweden

Pedigree

Results

More pictures


Robin`s Story

---In English, scroll down

Robin kom vandrende inn i min verden tidlig i året 1998. Da var han eid av Aina Løkken som var så snill å la meg låne det sjarmerende lille "trollet" som selskap til Faraq. Og vi trivdes så godt med Robin i hus at vi en stund senere var så heldig å få overta han for godt :-)

Robin var en ramp i sine yngre år. Glad og fornøyd og syntes innkalling var noe stort tøys. Men av en eller annen merkelig grunn visste han alltid hvor jeg var. Om jeg fortsatte å gå kom han alltid ut på stien igjen der jeg var. Stoppet jeg og ventet, kom han ut noen meter foran meg og løp jeg kom han ut noen meter bak meg. Merkelig.

Etter som årene gikk fant han ut at det var hyggeligere å gå sammen med meg og der er han den dag i dag. Klart han noen ganger må ta en avstikker eller to, men ikke lenger unna enn at jeg ser eller hører han.

Han har alltid vært en "loner", likte best å sulle rundt for seg selv da de andre lekte i parken. Men da han mistet sine to kompiser med bare et halvt års mellomrom ble han fryktelig trist. Så trist at jeg måtte låne Alekto som selskapsdame til han. Da våknet han opp igjen og koste seg med sin egen lille whippet :-)

Han har gjort det bra på utstilling, særlig som veteran. Etter å ha avsluttet sin karrière med både BIR og BIM og til og med BIS-veteran i en alder av 9 år er han nå pensjonist. Men jeg utelukker ikke at han dukker opp igjen på en eller to utstillinger senere :-)

Men en Lure Courser ble han aldri. Hva i all verden den andre hunden hadde på banen å gjøre når filla var hans, tenk det skjønte han aldri. "To tette og vekk me`n" var hans motto. Vi knep oss til to treningsløp, men så måtte jeg innse at dette aldri ville gå bra. Men han vant jo han da, som fikk fortsette å løpe alene etter sin elskede plastpose :-) Og det gjør han fremdeles når han gidder.

Men for en kompis han har vært og fremdeles er, makan finnes ikke. Snill, stødig, alltid til å stole på. Og en fantastisk oppdrager for de små krapylene som han syntes valpene er.

Robin fikk ikke leve langt inn i 2006. 6 januar falt han og skadet seg så kraftig at veterinæren ingenting kunne gjøre. Jeg måtte la han slippe. Min beste venn, min kjære Robin. Nå er du hos dine gode kompiser Faraq og Murre. Jeg savner deg såååå mye, men en dag sees vi igjen.
Farvel min elskede "isbjørn".

---

Robin came into my world early 1998. He was then owned by Aina Løkken who was kind enough to let me lend that charming, little "bastard" as company to Faraq. And it was so nice having him that a while later he moved in for good.

Robin was a "bully" in his youngest years. Always happy, but to come when he was called for, NOT. But he always knew where I was, I could`n hide from him, he always found me.

As the year went by he, after all, seems to like more and more walking with me instead of non-visible for me. Off course he do take a short-cut sometimes, but no longer invisible.

He has always been a loner, did not like much to be a part of the playing-gang in the park, rather go and sniff for himself. But when he lost his two best friends in a period of only six months he became terrible sad. So sad that I had to get him a new friend. So then nice miss Alekto came into the house and Robin became alive again. He was so proud having his own whippet :-) She stayed `till Indiana came.

He has done really well at dog shows, especially as a veteran. He loves showing himself and I don`t have to do much in the ring. One judge once asked me if I had nailed him to the ground `cause he was standing like a statue, not moving at all :-) He finished his lasts shows with BOB, BOS and BIS-veteran by the age of 9 and he is now retired. But I do not close this, you may se him at a show again if the time is right :-)

But a Lure Courser, no, thats was not his cup of tea. "What on earth are the other dog doing out on my track, the lure is MINE." He pushed the other away and run happily after the lure. So I had to realized that this was not ment for him. But he did won the race, he got to continue running alone after the lure exactly as he had planned :-) And he still do.

But he is the best, you will not find his likeness. So nice, steady in his head, always trustable and a fantasic "uncle" for the pups. Eventhoug he thinks they are "yakkkkkkyyyyyy...."

Robin didn`t get to meet 2006 for many days. 6th january he felt and hurt himself so badly that the vet couldn`t do anything for him. I had to let him go. My best friend, my darling Robin. You are now with your good friends Faraq and Murre. I miss you soooo much, but one day we`ll se eachother again.
Farewell my beloved "polarbear".