"Faraq"
dob: 23. February 1993
Owner: Kristin Roaas
Breeder: Knl. El-A'dini, Nils Juel and Guri Blix


Faraq`s story

---In English, scroll down

Første gang jeg så Faraq lå han i gangen hos min søster sammen med sin onkel Miki. Inne i stuen var det nemlig fullt av små, ekle barn som krabbet rundt. Inger, som eide Faraq var i barselgruppe hos min søster og hadde hundene med. Jeg bodde der p.t. Jeg ble i gangen hos hundene :-)

En tid senere kom det frem at Inger søkte nytt hjem til Faraq og jeg var ikke vond å be. Hadde de vakre, langsnutede salukiene i friskt minne.

En vakker dag kom Inger og Faraq på besøk til meg og vi fant hverandre fort alle tre. Faktisk så fort at innen det var gått noen timer hadde jeg også møtt en til med saluki i nabolaget, nemlig Ingunn og Zala. Og siden det skulle være ost-og rødvin hos Ingunn om kvelden, ble vi med dit også. For dere som kjenner oss, jeg behøver ikke si mer, ha-ha.

Og uten at vi egentlig hadde avtalt det ble Faraq boende hos meg, noe hverken Inger eller jeg noen gang angret på. Takk Inger, for at du viste meg tilliten, Faraq ble en av mine "love of my life" :-)

Faraq og jeg hadde mye moro sammen, jeg tror jeg kan ramse opp haugevis av festlige historier , men det kan vi ta over en vin en gang :-) Dessverre fikk jeg ikke beholde han lenge, bare "fattige" 4 år. Men han har satt spor etter seg i hjertet mitt som ALDRI lar seg viske vekk.

Faraq, min første saluki.

---

First time I saw Faraq he and his uncle, Miki, was visiting my sisters appartment. They were laying in the hall `cause the living-room was full of little human-babies. Inger, who owned Faraq, and her baby was visiting my sister and her baby. I lived at my sisters the present time. I stayed in the hall with the salukies :-)

Some weeks later Inger told my sister that she was looking for a new home for Faraq and my sister suggested me. And I had still the beautiful salukies on my mind so I thought that was a good idea.

One lovely day Inger and Faraq came to visit me and I loved him already. And we also got to meet another saluki in the neighbourhood, Zala and her "mum" Ingunn. And since Ingunn was having a wine and cheese-party that same evening, we joined them. And for those who knows us, do I have to tell more, ha-ha.

And then it just happend, Faraq stayed with me. And nore Inger or myself have ever regret that. Thank you, Inger, for showing me that confidence, Faraq became one of my "love of my life" :-).

Faraq and me had a lot of fun together, I have lots of storys to tell, but that we can do over a glass of wine sometimes. Unfortunately I didn`t get to keep him for so long, only 4 short years. But his paws are still wandering in my heart and will never go away.

Faraq, my first saluki.